L

egeg

w

Båtbygger-bygda

Da den flere hundre år gamle båtbyggertradisjonen var i ferd med å dø ut i Saltdal, var det en tysker som tok på seg å føre arven videre.

09.10.201313:56 cecilie

- Folk var nok litt skeptiske til at en fremmed fyr skulle starte med båtbygging og det gjorde ikke saken enklere at jeg var tysk. Men nå har jeg holdt på i 22 år. Det er viktig å holde disse tradisjonene i hevd, sier Kai Linde.

 

Han holder hus i fjæra på Rognan – Saltdal var båtbyggernes fødested. Fra 1700-tallet vokste det frem en betydelig næring tuftet på gammel kunnskap. Kombinasjonen av god furuskog, elv og fjord dannet det perfekte grunnlaget for en etterspurt næring når fisket begynte å ta seg opp. I begynnelsen ble båtene bygget på gårdene oppover i dalen og fraktet nedover på elva.

 

- De kjappeste bygde en båt i uka, forteller Kai Linde.

Nede på Rognan fikk de kanskje 40 kroner for båten hos handelsmannen. Da fikk de ti koner kontant, resten måtte de ta ut i varer. Men båtene ble stadig større og båtbyggerne valgte å etablere seg i Rognanfjæra. På midten av 1900-tallet var det hele 250 båtbyggere i sving. Det ble etablert en egen båtbyggerlinje på den videregående skolen, et tilbud som lenge var det eneste i landet.

 

Men så begynte nedturen. Bedrift etter bedrift la ned, konkurser og permitteringer ble dagligdags. Men så kom Kai Linde. Han er oppvokst ved Østersjøen og stammer fra en seilerfamilie. Han hadde alltid ønsket å bli båtbygger og endte opp på båtbyggerlinja i 1983. Etter en tur til Danmark og jobb i Hardanger, kom han tilbake til Saltdal i 1991. Der begynte han den møysommelige jobben med å samle inn kunnskap. Timer, dager, uker og måneder tilbrakte han sammen med gamle båtbyggere for å lære håndverket fra bunnen av. Kai ville finne ut hvordan man skapte en klassikk saltdalsbåt – spissbåten.

 

- Før i tiden var det båten som var familiens bil, sier Kai.

Selve båtbyggertradisjonen er over 1000 år gammel, og da var det særlig samene som ble betraktet som ekspertene. Det var de som bygde båten til vikinghøvdingen Raud hin Rame og i neste omgang Ormen Lange til Olav Trygvasson.

 

På 1800-tallet ble saga introdusert. Frem til da hadde man kløyvd trærne med øks.

Kai Linde har funnet sin egen lille nisje, men det har også kostet veldig mye arbeid og innsats for å komme dit han er i dag. Og skal du bygge en båt, starter jobben i skogen.

 

- Om vinteren går jeg rundt og blinker ut trær som egner seg, sier Linde.

På våren blir trærne saget til båtmaterial og så må de tørke over sommeren. Deretter starter det møysommelige arbeidet med å konstruere fartøyet.

 

- Jeg bruker ikke tegninger, men et fast sett av forholdstall. Båten blir til mens jeg jobber, sier Kai.

 

Han har også tilbrakte mange timer på det lokale museet for å studere hvordan de gamle båtene var satt sammen.

 

- I gjennomsnitt bruker jeg en og en halv måned på å bygge en nordlandsbåt, sier Linde.

 

Den utstrakte båtbygginga har dannet grunnlaget for at Saltdal er en industrikommune i dag.

For ham handler det like mye om en kultur som et håndverk og en næring. For det er båten som har dannet grunnlag for Saltdal kommune og Rognan. Nå er han en av flere ildsjeler som jobber for å skape et båtbyggermuseum på stedet. Et museum som skal formidle den rike kulturskatten som kommunen sitter på. Saltdal Kystlag er en aktiv forening som tar vare på fartøyer, slip og verftshall.

Samtidig skjer det nye ting på stedet. Den gamle slipen har nå blitt en meget etterspurt konsertarena som står i sentrum når det hver vinter arrangeres ”Blåfrostfestival”. I sommer anlegges det en promenade og museumsløype i Rognanfjæra-stedsutvikling tuftet på historie og identitet.

 

- Det er fantastisk at folk kan skape nytt liv her nede i fjæra. Tidvis har jeg følt meg litt alene, sier Linde.

 

Han er også opptatt av å formidle kunnskap videre og har i mange år hatt lærlinger i verkstedet sitt.