Den lange reisen

Jektefarten og fiskehandel har gjennom historien vært en viktig del av kystkulturen og identiteten vår her oppe i nord. I langt over 1000 år har nordlendingene eksportert varer, men landsdelen hadde ingen byer før 1789 og varene måtte fraktes til byer lengre sør før de ble eksportert. Bergen, Trondheim og etter hvert Kristiansund var de viktigste havnene for nord-norske varer. 

Fiskerne i det nordlige Norge måtte omsette fisken sin, og jekta var det som fraktet tørrfisk og andre varer langs norskekysten. Jekta er en bred frakteskute med åpent lasterom og kun en mast. Jektene ble bygget av folk inne i fjordene, og var livsnerven for handelen mellom nord og sør i over 400 år. Svært få av dem er bevart, men på Jektefartsmuseet i Bodø finner du Anna Karoline – den eneste bevarte nordafjellsjekta. 

Seilasen sørover var lang og strabasiøs. Fra Bodø til Bergen er det 100 mil, eller over 500 nautiske mil, og i de åpne fartøyene seilte man langs en kyst med få sjømerker og mye vær. Den lange reisen sto nordlendingene og bøndene selv for. Uten byer hadde de nemlig heller ingen handelsmenn. Den som hadde kapital investerte i jekt, og bygdas menn var mannskap. Slik ble kystfrakten organisert fra middelalderen og fram til 1800-tallet. 

I Bodø & Salten kan du oppleve kystkulturen på nært hold. Hos Jektefartsmuseet i Bodø finner du den eneste bevarte nordafjellsjekta Anna Karoline, og på Kjerringøy kan du besøke handelsstedet fra 1800-tallet som er usedvanlig godt bevart.

Opplev kystkulturen

Husflid & Håndverk

Før i tida var det ingen som kunne sitte stille ei ledig stund. Alle måtte bidra med et eller annet for å få endene til å møtes. Husflid og håndverk var livsviktig, og det var et vanlig syn at kvinnene hadde garnnøstene hengende i beltet slik at de kunne strikke klær til fiskermennene sine mens de gikk.

Det er ikke rart at de måtte nytte tiden godt. Det var kvinnenes plikt å fylle «Lofotkista» – ei kiste fylt med klær, mat og annet livsnødvendig utstyr for flere uker på havet. Det lå mangfoldige timers arbeid bak utrustning av disse kistene.

Ullundertrøya

Ullundertrøya er en del av den stolte tradisjonen til fiskere langs norskekysten, for de var helt avhengig av varme klær i det tøffe klimaet. Da mennene var borte på fiske, var det deres kjære som drev gården hjemme. Og av den fineste, mykeste og varmeste saueulla lagde kvinnene det absolutt beste undertøyet de kunne til sine menn. 

God påkledning var livsviktig, og den eneste måten kvinnene kunne sikre at deres menn og sønner kom trygt hjem igjen. Undertøyet var en så selvsagt del av fiskernes påkledning at de bare kalte det «under», siden det var det de alltid bar under, innerst mot kroppen.

Sjyvotter

Sjyvotter var lenge en viktig del av arbeidsklærne til fiskerne langs norskekysten. Det ble strikket ekstra store votter av ullgarn, og de ble tovet godt slik at de ble helt tette. Ofte hadde de to tomler slik at de kunne brukes på begge sider, og ble brukt til å ro med for at de skulle toves enda sterkere. 

Sjyvottene skulle beskytte hendene mot vann, kulde, redskap og fisk under det harde arbeidslivet til sjøs i kaldt og rått klima, og de var viktig for at mennene ikke skulle forfryse seg. 

En voksen mann måtte ha med seg minst fem par sjyvotter, pluss et par «finvotter» på sjøen.

Moderne håndverksprodukter fra Salten

Siden tidenes morgen har altså håndverk vært en viktig del av vår tradisjon her i nord. Og det er det fortsatt. Dagens produkter er i mye større grad preget av god design enn det som var vanlig før. Likevel er bærekraft og kvalitet fortsatt like viktig.