L

egeg

w

Demokratiets smeltedigel

Opp fra ruinene av den gamle smeltehytta i Sulitjelma skal det reise seg en ny storfilm med Oscar-nominerte Nils Gaup som regissør.

10.03.201711:12 Viktor Håkonsen

- Dette er en gigantisk historie. Det handler rett og slett om fødselen til den nordiske arbeiderbevegelsen, sier daglig leder Tom Vidar Karlsen i Arbeiderkamp AS.

Jakten på mineraler har alltid vært viktig og få steder har jakten vært like intens og omfattende som i Salten. I gruvebyen Sulitjelma i Fauske kommune startet det for fullt på slutten av 1800-tallet.

- I løpet av få eksploderte aktiviteten og det var over 1500 arbeidere og enda flere mennesker  her oppe, dypt inne i den polare fjellheimen, sier Karlsen.

Men i motsetning til for eksempel gulljakten i Alaska og Klondyke, så var det et svensk selskap som sikret seg retten til det lukrative kobberet inne i Sulis-fjellene. Et selskap som styrte sine arbeidere med jernhånd.

- Dette var et ekstremt klassedelt samfunn, forteller Karlsen.

På den ene siden var det en styrende overklasse som ikke manglet noe som helst. De hadde eget politi, eget symfoniorkester og en topp moderne sykestue som var blant de aller første i Norge som fikk tilgang på røntgenmaskinen – like etter at den var oppfunnet i Tyskland. Og gruvesamfunnet fikk elektrisk strøm allerede i 1893.

På den andre siden jobbet arbeiderne under fullstendig uverdige forhold. Det var så ille at området ble døpt ”Lapplands helvete”. I en internasjonal smeltedigel jobbet nordmenn, svensker, finlendere, russere, samer og kvener side om side. Lønna var marginal, og den som ble syk eller skadd sto brått uten jobb.

Arbeiderne var presset sammen i dårlige brakker, hygienen var nesten ikke-eksisterende og knivkamper og drikking en daglig foreteelse. Dette kunne ikke fortsette. Sakte, men sikkert grodde fagforeningskampen frem.

- Det kommer et tidspunkt i hver generasjon hvor nok er nok, fastslår Karlsen.

Og det tidspunktet kom i januar 1907. Da introduserte gruveselskapet noe som ble definert som ”slavemerker”. Merker som arbeiderne skulle bære rundt halsen for å vise hvem som var på jobb. Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Et massivt opptrer bredte seg i Sulitjelma og i januar 1907 samlet arbeiderne seg ute på Langvanns-isen. For det var kun her, på det islagte vannet, at det var lov å samle seg. Det var kun her selskapet ikke eide grunnen.

Og opprøret førte frem. Den første fagforeningen ble etablert og 1. mai 1907 gikk arbeiderne i tog og lyttet til en Martin Tranmæl som holdt appell.

Dette ble starten på mer verdige forhold og bedre lønn. Driften i gruvene fortsatte helt frem til 1991, hvor gruvene ble stengt.

- Filmen tar for seg hele den kampen som ledet frem mot opprøret. Det er en historie om utbytting, om hat, kjærlighet og svik. En episk historie som viser hvor langt menneskene er villige til å gå for både å beskytte sine verdier og for å skape et bedre samfunn, sier Tom Vidar Karlsen.

- Men det var ikke bare i Sulis og Norge dette fikk følger. Det ble sådd et før som sørget for at demokratiet og fagbevegelsen spiret og grodde i hele Skandinavia. Dette var et opprør som endret historien – én gang for alle.

Det er Oscar-vinnende Nils Gaup (Veiviseren/Kautokeino-opprøret) som skal ha regien. Arbeiderkamp AS er nå i full gang med å få ferdig et filmmanus. Så starter arbeidet for fullt med å sikre den endelige finansieringen og finne internasjonale samarbeidspartnere.

- Under arbeidet med forprosjektet har vi møtte en voldsom velvilje fra Fauske kommune, Nordland fylkeskommune og en lang rekke andre aktører innen næringsliv og finans som alle ønsker å støtte opp om filmen, sier en rørt Karlsen.

For Fauske kommune er filmen også viktig med tanke på hvor sentralt gruvedriften har stått i kommunens utvikling. 

Ernst Furuhatt
Arctic Sulis-3
Arctic Sulis-8
Rune Nilsen