Kulturferie på sykkel

Etter å ha tilbragt to uker i skogen med ren ferie; altså hvile, lange morgener, bøker, gode måltider, svømme i sjøen og rett og slett være i ro, skulle vi ut og sykle i Salten. Turen startet på Storjord og tok oss langs Kulturveien, nordvestover helt til vakre Kjerringøy.

Vi regnet med å sykle sirka fire mil om dagen og ville bruke i underkant av en uke på turen. Sykle rolig og romantisk: brød og ost i sykkelkurven, en plastflaske med vin, kaffe i termos, et ullpledd, stanse ved utsiktspunkter, ved elven eller ved en lysning i skogen og holde piknik, kanskje bade, ligge i gresset.

Sara og Tomas
25.01.202112:07 Julie Abelsen

Nåvel, vi hadde ingen pappvin eller noen kurv til å ha brød og ost i. Det fikk være måte på. Men vi hadde humøret og sinnelaget som passet; mildt brisne og oppglødd, tilfreds og klar for det som måtte komme av gaver og utfordringer. Vi visste ikke hvordan etappene ville utfolde seg, og vi måtte ta steg for steg, tråkk for tråkk.

Det startet altså slik. Vi ble kjørt i bil med syklene fra Valnesfjord til Storjord, og brått var vi i begynnelsen av det som skulle bli en eventyrlig reise: Vi skulle overnatte på Storjord Hotell som med sine fire rom er ett av Norges minste hoteller. Vi fikk et så vakkert rom at det var fristende å bli værende på rommet, men vi ville gjerne gå en tur inn Junkedalsura og følge stien langs elven, inn dalkløften, langs den gamle ferdselsveien til Sverige, for å fotografere og plukke blomster, vandre og la tankene løpe fritt i den storslåtte naturen.

Tilbake på hotellet: et godt måltid, et godt glass vin, hjemmelaget solbærdessert og en god natts søvn.

Neste dag. Solen skinte. Mild vind. Godt vær. Vi skal avgårde på syklene etter en rik frokost med nybakt brød, et egg, en kopp kaffe, søte bær, oster og mûsli.

frokost på storjord hotellFrokost på Storjord hotell // Foto: privat

Vi starter tidlig og ruller syklene over hengebroen til sykkelstien som skal føre oss til Rognan. Det er omtrent 43 kilometer, langs elven, gjennom skog og over åpne marker. Langs dyrket jord og blomsterenger, på en humpete, dumpete grusvei som slynger seg i svinger, og opp og ned bakker, i en svært vakker strekning i innland mot sjøen.

kulturpar-pa-sykkelKlare for start // Foto: privat

Vi raster ved en kulp i elven, drikker kaffe, spiser sjokolade nummer en og er ved godt mot. Sara sykler på en elektrisk sykkel, Tomas på en vanlig terrengsykkel. Begge har to sykkelvesker som bagasje; tøyskifte, regntøy, håndklær, badetøy, vannflasker, sjokolade og nøtter i ulike utvalg. Siden vi skal sykle sakte og romantisk er vi kledd i i fine og gode klær, engelsk stil, ull og bomull, regntette kåper,skyggelue og solbriller. Sara er gravid i femte måned. Så vi sykler forsiktig, men med stil. Det er ikke om å gjøre å komme hurtig frem, men å se omgivelsene vi sykler i; blomstene langs veikanten, vinden i trærne, fuglene som flyr opp, et glimt av elg og ørn, hverandre i fart, vi er i naturen.

elg-i-gresssykkel-langs-kulturveienMye å få øye på når man tar seg god tid på veien // Foto: privat

Fremme på Rognan overnatter vi på Halsgården, med utsikt over Saltdalsfjorden. Vi har det gamle gårdshuset helt for oss selv, og der er så mange spesielle rom i gammel stil med gamle møbler, at vi blir gående rundt i det store huset: sitter på en stol her, ligger på en sofa der, leser i kjøkkenet, danser av oss kommende sykkelkramper til tonene fra en gammel radio.

Storjord hotellrom på storjord hotellHalsgården // Foto: privat

Neste morgen er det avgårde mot Misvær. En forholdsvis strabasiøs etappe over fjellet, over Ljøsenhammeren, men Sara nærmest seiler i motvind på den elektriske sykkelen i oppover- bakkene - hvilket sykkelmirakel! og Tomas henger på så godt han kan. Vi livnærer oss på nøtter og bananer (og møsbrøm og vafler) mellom de store måltider.

Romantikken gjorde seg stadig gjeldende på sin egen særegne måte. Sjokoladeplater som deltes, rastepauser med tilfredse hjertebank etter bakkestigning, varm kaffe, delte gulrøtter i enden av arbeidet, latter og gode ord gjennom luften, og gresset som blafret litt nervøst med sauene når vi suste forbi. Sykkeltur av dette slaget er som skapt for par og vordende familier, i en vekslende og aldri kjedelig natur, også all denne kulturen da; lokal mat, utstillinger, festivaler, historiske skatter og kultivert landskap. 

MøsbrømlefseMøsbrømlefse-pause gjør godt! En ekte Saltenrett! // Foto: privat

geiterNysgjerrige geiter på Ljøsenhammeren // Foto: privat

Å sanse Salten. Å snuse inn, trå inn, svette ut Salten. Salte, svette tårer i motvind, da hjulene tok mer fart enn vanlig nedover mot Misvær. Og hvilken glede det er å sykle ned etter å ha syklet opp. Vi suser som fugler ned bakkene. Vi leier en campinghytte, nesten en liten leilighet, på Misvær Camping. Herfra går vi til fots over en hengebro og spiser hjemmelaget Pizza stekt i vedovn på Urtehagen på Tofte. Etterpå stroller vi en svipp gjennom den velholdte hagen i lett yr, som om vi er i en jane austen roman, tar med oss duften av alle urtene tilbake ned mot campingboet vårt, for en type restitusjonsnatt du bare kan få etter å ha vært på fjellet med sykkel, før vi så skal legge ut på neste etappe, som ville bli den tredje i løypa.

Urtehagen-på-Toftepizza-hos-urtehagenIdyllisk og deilig hos Urtehagen på Tofte // Foto: privat

Lørdag er det avgårde mot Saltstraumen. Vi sykler på vestsiden av Misværfjorden og får en mindre fjellovergang over Kvikstadheia. Deretter en flott nedkjørsel hvor vi legger Skjerstadfjorden bak oss, og nærmest seiler inn mot Saltstraumen Camping.

Spennende "Skulpturlandslap Nordland" på veien // Foto: privat

Fremme i Saltstraumen leier vi en liten, enkel campinghytte. Det er fascinerende å studere campinglivet; familier og venner som sitter rundt langbord og campingbord foran campingvognene og bobilene og teltene. Spiser og drikker, skravler og skåler, en italiensk stemning med nordnorske fakter, et eget univers i den lyse sommer-natten. Det er vanskelig å komme seg til sengs, men vi skal videre mot Bodø i morgen og drømmer allerede om sivilisasjonen; kanskje sauna og boblebad for ømme muskler.

Campinglivet er populært denne sommeren! // Foto: privat

Vi spiser frokost på hotellet i Saltstraumen, et utendørsmåltid i sol laget etter hotellets frokosttid med barmhjertighet, av ei «som får ondt i magen av å se folk gå sultn». Vi kjenner oss heldige. Vi er også heldige med været. Det er nordlandssommer. Vi er lykkelige. Og sykkelveien inn mot Bodø er flat og lettsyklet. Det er lite biltrafikk, veien er nærmest bilfri denne dagen, og vi sykler nesten alene hele den vakre veien som er tilrettelagt og skiltet for syklister på gamleveien fra Saltstraumen. Fra Tverlandet og inn til Bodø er det en drøm å sykle. Som å sykle på en autostrada. Og nå går det fort. Vi vil til byen, vil til Bodø.

grøftekantVakre grøftekanter på veien // Foto: privat

Å beskrive Bodø krevet et eget kapittel i en liten roman, men vi skal være kort. Vi spiste pizza i restauranten Bjørk, drakk italiensk rødvin og alkoholfri øl til pasta og pizza, og overnattet på Grand Hotell hvor Hamsun en gang leide tre rom for å være i fred - her skrev han utkastet til noen av romanene sine. I dag er det nok både for dyrt og bråkete til å kunne skrive annet enn stikkord til reiseskildringer; så vi gikk en tur i byen, ned til havnen og moloen hvor det var et yrende folkeliv. Vi leser i Aftenposten at Bodø skal bli den smarteste byen i Norge, det høres ut som en lokkende utopi; en økologisk by med miljøvennlige ambisjoner. I 2024 blir Bodø Europeisk Kulturhovedstad. For en spennende by for kulturentusiaster som oss!

arkitektur-stormenArkitekturen på Kulturkvartalet Stormen er spennende // Foto: privat

Nå gjenstår det som viser seg å være to idylliske etapper: å sykle nordover ut av byen og avgårde mot fergen til Kjerringøy, og så videre i vill natur med sandstrender og snøkledde fjell til vårt endestopp Tårnvika.

fergeleiet-festvågVed fergeleiet i Festvåg venter vi // Foto: privat

Når man sykler slik langs landeveien tenker man naturligvis på hvor vakkert Nordland er. Man tenker på hvor storslått og dramatisk landskapet er, men også hvor fredfylt og stille det er å sykle i naturen. Man tenker på de generasjonene som har ryddet skog og dyrket jorden, som har bosatt seg ved fjell og hav, slitt og arbeidet, i kulde og snø, vind og regn. Kanskje tenker man på husdyrene som går fritt i sjøkanten, kyrne, geitene og sauene som beiter og gjør landskapet til et kulturlandskap. Bøndene som slår gresset og rydder skog for landbruk. Fiskerne som gjør kysten næringsrik og beboelig: Man tenker på kvinnene som føder barn, og alle som i generasjoner etter generasjoner gjør landet levelig.

triller-mot-kjerringoyTriller avgårde mot siste stopp // Foto: privat

Vi sitter på sykkelsetet og arbeider i oppstigninger og hviler i nedkjørsler, det kjennes som en form for meditasjon å sykle. Kroppen arbeider, tankene hviler, vi faller i ett med landskapet. Vi ser omgivelsene på nært hold, i langsomt tempo, og nå kjenner vi lukten av gjødsel og mark, av salt og havluft, noen måker herjer med en ørn og dens nylig ervervede livsføde rett fremfor oss der vi runder en sving. Det er brutalt, og vi stopper et øyeblikk. Inntrykkene er mange, kroppen innsyklet og deilig mørbanket når vi nærmer oss endemålet: sandstranden på Kjerringøy hvor vi skal vri av oss de svette klærne og kaste oss i den isblå sjøen og svømme.

Strendene på Kjerringøy er noe helt for seg selv // Foto: privat

Bade-pa-kjerringoy

- Sara og Tomas